Ringbrynje-benkerver var standardtypen for metallbeskyttelse av ben i Europa fra det 9. til begynnelsen av det 14. århundre. De ga en fleksibel beskyttelse mot de fleste våpen, men ble gradvis erstattet av platepanrustninger i jern fra andre halvdel av 1200-tallet. De tidligste eksemplene dateres tilbake til det 9. århundre, som en fot dekket av brynje i katakombene i Kyulevcha i Bulgaria. Bysantinsk kunst viser ringbrynje-benkerver som når opp til leggen i Tokali Kilise (10. århundre) og Karanlik Kilise (11. århundre). Komplett ringbrynje-benbekledning var sannsynligvis i bruk allerede tidlig på 800-tallet og spredte seg via Donau eller Italia, noe Stuttgart-psalteret også viser. En av de mest berømte fremstillingene i Vest-Europa finnes på Bayeux-tapetet (1066-1083), hvor Vilhelm Erobreren og andre riddere bærer dem. Rundt 1200 var ringbrynje-benkerver nesten standardutstyr for riddere og væpnere.
Disse ringbrynje-benkerver er laget av 1,6 mm tykke, ikke-naglede runde ringer med en innerdiameter på 8 mm. De bronsefargede ringene er håndvevd i et fire-til-en-mønster. De måler 118 cm i lengde, 60 cm i bredden øverst og 46 cm i bredden nederst. Vekt: 6 kg.
