Denne frankiske fuglenålen dateres til midten av det 6. århundre e.Kr., det vil si fra merovingertiden.
Originalspennen var laget av forgylt sølv og dekorert med innlegg av røde granater. Den ble funnet i en rik kvinnegrav i den flamske landsbyen Witternesse i departementet Pas-de-Calais. Den er i dag en del av samlingen til grevinnen av Béhague.
På baksiden av denne middelalderske fuglespennen finnes det en solid nålemekanisme med et typisk spiraldesign.
I likhet med originalen måler kopien av den frankiske fuglespennen 3,3 × 1,8 cm. Materiale: bronse
Historisk kontekst for fuglespennene
På 400- og 500-tallet var fuglespenner i form av stiliserte ørner en fast del av klesdrakten til frankiske merovingiske kvinner. Disse smykkene var statussymboler for velstående merovingiske kvinner og ble vanligvis båret parvis.
Kombinert med et annet par spenner som lukket den nedre delen av plagget, dannet de fire spennene det som kalles den merovingiske firespennedrakten, noe som var vanlig blant frankere og alamanner tidlig i middelalderen.
På 500-tallet var små spenner med granatinnlegg i form av profilerte ørner utbredt i områder under frankisk merovingisk herredømme, og ble båret av kvinner som personlige smykker.
Denne varianten av fuglenålen, med sin opphøyde kropp, lille overvinge og klør, er kjent som «Vorges-type», oppkalt etter det arkeologiske funnstedet Vorges i Aisne, nord i Frankrike. Spenner av denne typen opptrer i graver datert fra 520 til 555 e.Kr. og var utbredt i det nordlige Frankrike, Rhinland og sør i Tyskland, og det har også blitt funnet varianter i England.
Germanske fuglespenner representerte sannsynligvis en ørn og var inspirert av den romerske ørnen. De fungerte som symboler på tilhørighet til det romerske imperiet eller dets kultur, og var forbeholdt kvinner fra de øverste samfunnslagene.
