Kelterne dyrket villsvinet, spesielt hannen, for dets mot og kampkraft. I antikken skapte de derfor små statuetter av villsvin, og i dag kjenner man til mer enn 100 ulike eksemplarer.
Den historiske modellen til dette keltiske anhenget i form av et villsvin stammer fra latène-kulturen. Originalfiguren ble oppdaget i oppidum Bibracte, som var hovedstaden til den galliske stammen haeduerne fra slutten av det 2. århundre til slutten av det 1. århundre f.Kr. Dette oppidum er også åsted for slaget ved Bibracte, der Cæsar og hans romerske legioner i 58 f.Kr. kjempet mot en keltisk hær ledet av Vercingetorix.
- Amulettens dimensjoner: 3 × 2 × 0,6 cm
- Materiale: bronse av høy kvalitet
- Inkludert: svart lærarmbånd
I tillegg til å brukes som anheng, kan villsvinfiguren også benyttes som kultgjenstand på et alter.
Villsvinets symbolikk og historiske betydning hos kelterne
Villsvinet var et respektabelt jaktdyr i den keltiske kulturen og symboliserte fryktinngytende mot i kamp. Dette gjenspeiler seg ikke bare i keltiske statuer, men også i pregede dekorasjoner på blader av keltiske sverd og hjelmer, der villsvin ble avbildet med hevet rygg.
Villsvinavbildninger er blant kelternes vanligste bronsefigurer, med over hundre bevarte eksemplarer. Disse framstillingene gjennomgikk en typologisk utvikling, der de gikk fra det ville og aggressive villsvinet til den fredeligere tamgrisen. De fleste keltiske villsvinfigurene har blitt funnet i bosetningslag fra det 3. til det 1. århundre f.Kr., som enkeltstående og spredte funn.
De keltiske figuritive villsvinavbildningene har sin opprinnelse i etruskisk kunst. På slutten av det 5. århundre f.Kr. oppsto den såkalte Bibracte-Luncani-typen, der de keltiske villsvinfigurene kjennetegner seg ved en aggressiv holdning og en tydelig hevet ryggkam.
