Røkt middelalderkeramikk er en type keramikk som ble produsert i middelalderen ved hjelp av en spesiell brenningsteknikk i ovner, der røyken trengte inn i veggene på karet under prosessen. Denne produksjonsmetoden ble brukt for å oppnå keramikkens svarte utseende og egenskaper.
Under produksjonen ble karene brent i et miljø der tilgangen til oksygen var begrenset, noe som førte til avsetting av sot og annen røyk i det keramiske materialet. Denne røkeprosessen gjorde at keramikken fikk en mørkere farge – fra brun til svart – og overflaten fikk de typiske røykflekkene og noen ganger et matt eller blankt utseende.
Røkt middelalderkeramikk hadde ulike bruksområder, ofte som servise, kjøkkenutstyr, matbeholdere eller praktvaser.
- Dette er svært autentiske middelalderkopier, med enkelte sprekker.
- Produsert på tradisjonell måte
- Høyde på ca. 14 cm
