Røkt middelalderkeramikk er en type keramikk som ble produsert i middelalderen ved hjelp av en spesiell brenningsteknikk i ovner, der røyken trenger inn i veggene på karet under prosessen. Denne produksjonsmetoden ble brukt for å oppnå keramikkens spesielle svarte utseende og egenskaper.
Under produksjonen ble karene brent i et miljø der tilgangen til oksygen var begrenset, noe som førte til avsetning av sot og andre forbrenningsgasser i det keramiske materialet. Denne røkingsprosessen gjorde at fargen på keramikken ble mørkere – fra brun til svart – og overflaten fikk de typiske røykflekkene og noen ganger en matt eller skinnende finish.
Røkt middelalderkeramikk hadde ulike bruksområder, ofte som servise, kjøkkenutstyr, matbeholdere eller praktvaser.
- Dette er svært autentiske middelalderkopier, med forekomster av små sprekker.
- Fremstilt på tradisjonell måte
- Høyde ca. 15 cm
