Dette smykket er inspirert av et pilegrimsmerke fra senmiddelalderen som forestiller historien om Aristoteles og Phyllis. Dette motivet var svært populært i løpet av høy- og senmiddelalderen, og ble hovedsakelig brukt til underholdning.
Merken forteller historien om Phyllis som rir på Aristoteles med en pisk i hånden mens hun leder ham gjennom en hage. Hennes uforløste begjær symboliseres av hans tydelig eregerte fallos. Originalmodellen av dette pilegrimsmerket stammer fra Nederland og tilhører gruppen av middelalderske erotiske merker som var svært utbredt i denne regionen.
I likhet med de originale middelalderske pilegrimsmerkene er baksiden utstyrt med en flat nål med lukkesystem, slik at stykket kan festes godt til et kledning. En liten ring er også inkludert slik at den kan bæres som et anheng rundt halsen.
Historien om Aristoteles og Phyllis
Den middelalderske fortellingen om Aristoteles og Phyllis illustrerer temaet der den vise mannen blir forført, lurt og offentlig ydmyket av en vakker kvinne.
Kong Filip av Makedonia betror utdannelsen av sønnen Alexander til den berømte filosofen Aristoteles. Alexander blir imidlertid så hodeløst forelsket i den vakre Phyllis at han forsømmer studiene sine. Aristoteles bestemmer seg derfor for å skille de to elskerne, ikke minst fordi han selv har følelser for Phyllis.
Da hun føler seg frattatt sin kjærlighet, bestemmer Phyllis seg for å hevne seg på Aristoteles. Når han foreslår å tilbringe natten med henne mot betaling, later hun som hun aksepterer, men stiller ett vilkår: Aristoteles må bære henne gjennom hagen som en hest.
Phyllis setter på ham en sal og rir på ham gjennom hagen mens hun synger en kjærlighetsvise. Dronningen og damene ved hoffet overhører tilfeldigvis hendelsen. Aristoteles blir dermed til allmenn latterskap, og flykter skamfulle til et fjernt land hvor han mediterer over begjærets ødeleggende kraft.
Motivets historiske betydning
Temaet med den vise mannen som blir ydmyket av en klokere kvinne har vært kjent siden det 5. århundre og dukker også opp i kinesiske, arabiske og persiske fortellinger. Det skal ha kommet til Europa under korstogene og opplevde stor popularitet mellom det 13. og 16. århundre.
I tillegg til litteraturen ble dette motivet flittig brukt i kunsten på slutten av middelalderen. Vi finner det igjen på en rekke gjenstander fra adelslivet i hverdagen, særlig knivskaft, kammer, skulpturer samt relieffer som pryder kirker og katedraler.
- Dimensjoner: 3,8 × 4 cm
- Materiale: bronse
