Dette drikkehornbeslaget er en kopi av et originalfunn fra 1200-tallet fra Douglas Castle i Skottland (Dumfries & Galloway). Dette drikkehornbeslaget fra 1200-tallet henter inspirasjon fra vikingtiden, og var kanskje basert på et mye eldre originalfunn. Beslaget er laget av bronse og måler 5,7 cm i lengde, 2,2 cm i bredde og har en 4 cm lang stamme. Det passer til drikkehorn med en spissdiameter på 1,9 cm.
Dette 1200-tallshornet ble funnet i regionen Dumfries og Galloway (et område for frisisk festningsverk og Gall-Ghaidhealaibh – «de fremmede gaelernes land»), noe som vitner om en rik blanding av gaeliske og vikingske røtter. Dette var en region som fortsatt var sterkt preget av både gaelisk og norrøn innflytelse. Helt frem til 1263, etter slaget ved Largs, var de fleste skotske øyene fremdeles under den norske kronen.
I indoeuropeiske kulturer hadde ulven en dobbel betydning. Dyret var en farlig fiende, men ble samtidig respektert for sin list, styrke og villskap. Dette forholdet førte til ritualer der ulven spilte en sentral rolle. Koryos-ritualet er et viktig uttrykk for denne ulvekulten. Ut fra dette utviklet de germanske Ulfheðnar seg – krigere som hyllet Odin (Wodan) og var kjent som «Odins ulver». I germansk og norrøn kunst symboliserte ulver lojalitet, beskyttelse, aggresjon og strategisk kløkt.
