Denne ringen ble funnet i en germansk branngrav fra det 3. århundre i Naustdal i Norge. Lignende slangeformede ringer fra samme periode har blitt avdekket andre steder i Skandinavia. De viser det livlige samspillet mellom den nordgermanske verdenen og Romerriket. Germanske stammer kjempet ofte som auxilia- og foederati-soldater i de romerske hærene, og det foregikk en livlig handel mellom de to områdene. Dette resulterte i en nordgermansk kultur som i tillegg til sine tradisjonelle germanske gjenstander også satte pris på romerske luksusvarer.
Det er verdt å merke seg at denne ringen ble vilkårlig ødelagt under kremeringen. Det er mulig at bæreren var en rituell spesialist, som kan sammenlignes med den senere vølven. Ringen kunne ha hatt magiske krefter, og det var derfor den ble ødelagt for å sikre at den ikke falt i feil hender.
Originalen er i dag en del av Universitetsmuseet i Bergen. Lignende ringer har blitt funnet på Himlinge og Nordrup i Danmark. Denne ringen er tilgjengelig i størrelsene S, M og L.
Slangen var et vanlig motiv i romersk kunst og smykker, og den ble brukt til å beskytte familiens velstand. I gresk antikk og nordisk bronsealder ble slangen knyttet til helbredelse. Denne slangedyrkelsen, slik vi ser den i romersk kultur, har kanskje sin opprinnelse i Makedonia, hvor man trodde at slangen var et fruktbarhetssymbol. Derfor bar kvinner gjerne slangeformede smykker.
