Tradisjonen med å bære en surcot over rustningen oppsto under korstogene. Surcoter hjalp til med å forhindre overoppheting ved å hindre solen i å skinne direkte på rustningen. I tillegg ga surcotene ideell beskyttelse for ringbrynjen og beskyttelsen av platearmrustninger mot korrosjon og rust senere hen. Denne surcoten er utstyrt med en splitt, noe som gjør det enklere for ridderen å bruke den til kavaleri. Fra slutten av 1100-tallet bar ridderne hovedsakelig lange surcoter. Fra midten av 1200-tallet begynte de å bli mer hyppig utsmykket med personlige våpenskjold, og ble noen ganger båret av fotfolket i følget deres i tillegg til ridderstanden. Tidlig på 1300-tallet ble kortere surcoter moderne, og på slutten av 1300-tallet ble de erstattet av juponen.
Denne surcoten er laget av bomull og måler 127 cm i lengde.




