Håndlaget replika av et tidligmiddelalderlig klobeger i glass, inspirert av arkeologiske funn fra England. Denne karateristiske beholderen er kjent i arkeologisk litteratur under betegnelsen claw beaker, på norsk kalt klobeger.
Dette begeret kjennetegner seg spesielt ved sitt originale håndverk og kunstneriske uttrykk. Bemerkelsesverdige hule glassutstikkere er påført beholderens kropp og leder tankene til kurvede klør. Både øvre og nedre del er dessuten dekorert med fine, horisontale glasstråder. Resultatet er et objekt som fremstår både arkaisk, organisk og overraskende moderne.
Denne replikaen vitner om det høye mestringsnivået som tidligmiddelalderens glasshåndverk oppnådde.
- Høyde: 17 cm
- Bredde: 9 cm
- Materiale: glass
- Datering av historisk modell: tidlig middelalder, ca. 6.–7. århundre
- Kulturell kontekst: tidlig anglosaksisk periode, samtidig med Vendel-tiden i Skandinavia
- Modell: arkeologiske funn fra England
- Tsjekkisk håndverk
Claw beaker – klobeger
Claw beakers, eller klobegre, regnes blant de mest bemerkelsesverdige formene for glassbekar fra europeisk tidlig middelalder. Navnet kommer fra de karakteristiske glassutstikkerne som er påført beholderens kropp, der den avlange og kurvede formen minner om klør eller herdet talg.
Disse begrene er hovedsakelig kjent gjennom arkeologiske funn datert fra 5. til 7. århundre. De finnes både i Kontinentaleuropa og i det anglosaksiske England. De britiske eksemplarene stammer særlig fra gravfelter tilhørende gamle anglosaksiske samfunn, og noen har blitt avdekket i eksepsjonelt rike gravkamre.
Berømte funn i England
En betydelig samling av disse beholderne kommer fra Taplow i Buckinghamshire, hvor en usedvanlig rik anglosaksisk grav ble oppdaget i 1883. Ikke mindre enn fire klobegre ble funnet i denne gravhaugen. De utgjør elegante eksempler på denne typen tidligmiddelalderlig glasskunst og er datert til begynnelsen av 7. århundre.
Andre eksemplarer er kjent fra gravfeltene i Mucking i Essex, Buckland nær Dover og Great Chesterford i Cambridgeshire, samt fra andre anglosaksiske funnsteder. Arkeologiske funn viser at det fantes flere varianter som skilte seg fra hverandre i antall og plassering av klørne, beholderens proporsjoner samt glassets farge.
Glassproduksjon i tidlig middelalder
Hoveddelen av beholderen ble fremstilt ved glassblåsing. De karakteristiske plastiske elementene ble deretter formet av varmt glass, påført begerets kropp og trukket ut for å oppnå ønsket form. Dekoren kunne også kompletteres med fine glasstråder viklet rundt beholderen.
Kombinasjonen av en blåst glasskropp, påførte dekorative elementer og glasstråder vitner om stor dyktighet hos tidens glassmestere. De originale beholderne har ofte svært tynne vegger, og produksjonen krevde en erfaren håndverker.
Det anglosaksiske England og Vendel-tiden
Datering av disse begrene overlapper delvis med perioden i Skandinavia som kalles Vendel-tiden, omtrent fra 550 til 800 e.Kr. I England knyttes de tilsvarende århundrene vanligvis til den tidlige anglosaksiske perioden.
Disse to regionene tilhørte en sammenkoblet nordeuropeisk verden der gjenstander, materialer, kunstneriske påvirkninger og uttrykk for elitenes sosiale status sirkulerte. Luksuriøse glassbeholdere kunne brukes under banketter og seremonielle måltider, samtidig som de utgjorde et synlig uttrykk for eiernes sosiale status.
