Disse kopiene av keiser Claudius’ Aureus, keiser Augustus’ Denarius, keiser Neros Sestertius og Dupondius, samt keiser Antoninus Pius’ As er støpt direkte fra originalmyntene og laget av tinn. Gull-aureusen er belagt med 22 karat gull, og Sestertius, As og Dupondius har en bronsefinish.
Brosjyrepakningen har hull midt på siden der myntene er plassert i gjennomsiktige plastblistre. Forsiden viser en romersk mosaikk og innsiden andre romerske motiver. Settet inneholder informasjon om myntproduksjonen, deres funksjon som «aviser» og de ulike valørene.
Myntene ble først klargjort av myntmesteren, som valgte ut en egnet metalllegering. Gull-, sølv- og kobberlegeringer ble brukt mest mulig. Emner ble produsert ved å helle smeltet metall i formene for å lage runde disker.
Myntmotivet ble gravert inn i matrisen. Én matrise ble laget for forsiden og en annen for baksiden.
Myntemnet i smeltet metall ble plassert mellom de to stemplene, som lå på en ambolt, og det øverste stemplet ble slått hardt med en hammer. Myntingen foregikk som regel for hånd. Myntene ble med jevne mellomrom trukket tilbake fra sirkulasjon og smeltet om til nye utgivelser.
I en tid da fjernsyn, radio og aviser ennå ikke fantes, var det ikke lett å spre informasjon over et så stort territorium som det romerske riket. Mynter var en effektiv måte å spre ideer og propaganda til befolkningen på.
Forsiden av mynten viste vanligvis portrettet av den regjerende keiseren, slik at folk kunne kjenne igjen ansiktet hans. Noen keisere avbildet også familiemedlemmer.
De fleste budskapene sto på baksiden av mynten. Ofte ble gudene fra det romerske panteon avbildet hvis keiseren ønsket å knytte seg til deres egenskaper (for eksempel Minerva som fredsbringer).
Dyr eller mytologiske skapninger dukket også ganske ofte opp på romerske mynter. Enkelte dyr var knyttet til spesifikke guder. Augustus’ denar viser for eksempel Steinbukken som en referanse til hans stjernetegn. Andre dyr symboliserte styrke eller mot.
Bygninger som templer ble også avbildet på mynter, spesielt på de til Nero og Antoninus Pius. Militært utstyr ble også vist.
Bokstavene SC, som står for Senatus Consulto («etter beslutning fra senatet»), vises ofte på baksiden av romerske mynter.
- Import fra Storbritannia
